REPUBLIKA E SHQIPERISE

KUVENDI POPULLOR

LIGJ PËR KONTABILITETIN    
 
 
Ne  mbeshtetje te nenit 16 te ligjit nr.7491, date 29.04.1991, Per dispozitat kryesore kushtetuese, me propozim te Keshillit te Ministrave Nr. 334 date 09.01.1993 Per miratimin e Planit Kontabel te Pergjithshem

KUVENDI POPULLOR

I REPUBLIKES SE SHQIPERISE

V E N D O S I :

KREU I

DISPOZITA TE PERGJITHSHME

Neni 1

Ky ligj percakton detyrimet e pergjithshme dhe parimet e rregullta kryesore per mbajtjen e kontabilitetit dhe pergatitjen e publikimin e informacionit financiar qe mbeshtetet ne te dhenat e kontabilitetit.

Ky ligj ka karakter te pergjithshem.

Neni 2

Ky ligj vepron mbi te gjitha subjektet pjesemarrese ne ekonomi, person juridike a fizike, qe jane te regjistruar ne Republiken e Shqiperise, qofshin keta me object tregtar a forme tregtare (ne vijim do te quhen ndermarrje), qofshin subjekte jo tregtare, por qe ushtrojne veprimtari ekonomike. Ai vepron gjithashtu mbi institucionet dhe entet shteterore, qendrore e locale, qe perfaqesojne njesi te pavarura buxhetore ose me nature buxhetore, si dhe mbi njesite e krijuara prej tyre.

Per mbajtjen e kontabilitetit dhe publikimin e informacionit qe nxirret prej tij, te gjitha subjektet, mbi te cilat vepron ky ligj, zbajtojne sistemet ose regjimet kontabel te miratuara nga Keshilli I Ministrave dhe nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise, siç parashikohet ne nenet 3 dhe 4 te ketij ligji.

Neni 3

Keshilli i Ministrave miraton:

  1. Sistemin kontabel te pergjithshem I cili, me pershtatjet e parashikuara nga ky ligj, zbatohet nga te gjitha subjektet qe do te mbajne kontabilitetin e tyre sipas parimit te te drejtave te konstatuara.
  2. Sistemet kontabel te vecanta qe rezultojne nga nevoja e pershtatjeve te sistemit kontabel te pergjithshem me veçorite e veprimtarise se subjekteve qe vijojne:

-    te bankave dhe institucioneve financiare, si dhe te subjekteve te tjera qe kane         per object kryesor ushtimin e veprimtarive financiare,

-   te institucioneve dhe te organizatave buxhetore, qendrore e locale, si dhe te njesive te krijuara prej tyre.

Neni 4

Ministria e Financave dhe e Ekonomise miraton:

  1. Sistemet kontabel te vecante qe rezultojne nga nevoja e pershtatjeve te

sistemit kontabel te pergjithshem me veçorite e veprimtarise se subjekteve qe i nenshtrohen ketij te fundit, me perjashtim te atyre te parashikuara ne shkronjen “b” te nenit 3 te ketij ligji.

b)  Regjimet kontabel per subjektet, te cilat, sipas paragrafeve te dyte e te trete te nenit 10 te ketij ligji, do te mbajne kontabilitetin e tyre sipas parimit te arketimeve dhe te pagesave ose do te mbajne nje kontabilitet te thjeshtuar.

Neni 5

Sistemet dhe regjimet kontabel, te parashikuara ne nenet 3 dhe 4 te ketij ligji, pergatiten ne formen e planeve ose te udhezimeve kontabel dhe kane karakter te detyrueshem. Miratimi i tyre nga Keshilli i Ministrave ose nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise mbeshtetet nga nje mendim me shkrim i Keshillit Kombetar te Kontabilitetit, funksionet e te cilit jane percaktuar ne nenet 73 dhe 74 te ketij ligji.

Sistemet dhe regjimet kontabel, te parashikuara ne nenet 3 dhe 4, nuk mund te percaktojne detyrime te tjera nga ato te parashikuara ne kete ligj, perveç rasti kur detyrimet shtese rrjedhin nga ligje te tjera.

KREU II

DETYRIMET KONTABËL TË PËRGJITHSHME

MBAJTJA E KONTABILITETIT 

Neni 6

Mbajtja e kontabilitetit eshte nje funksion nepermjet te cilit cdo subject regjistron, sipas rregullave, metodave dhe teknikave kontabel, veprimet qe kryhen dhe ngjarjet qe ndodhin gjate ushtriit te veprimtarise, te cilat sjellin ndryshime ne pasurine ose ne gjendjen financiare te tij.

Kontabiliteti mbahet ne gjuhen shqipe dhe ne leke shqiptare. Lejohet qe per veprime te kryera ne monedha te huaja dhe gjendjet e shprehura ne keto monedha te mbahen llogari te veçanta, duke kryer konvertimin e tyre ne leke shqiptare te pakten nje here ne muaj, si dhe ne mbyllje te çdo ushtrimi.

Me perjashtim te rasteve kur nuk eshte e ndaluar nga dispozita te tjera, çdo subject mund t’ua besoje mbajtjen e kontabilitetit te treteve, personave juridike dhe fizike, te pajisur me deshme te posaçme nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise.

Neni 7

Per mbajtjen e kontabilitetit perdoren libri ditar, libri i madh, libri inventar dhe çdo liber tjeter i detyrueshem, parashikuar nga kodi tregtar ose nga dispozita te tjera ligjore. Çdo subject mund te perdore, perveç librave te detyrueshem, edhe libra te tjere per regjistrimin e veprimeve, te ngjarjeve dhe te gjendjeve, sipas nevojave te tij.

Çeljet dhe regjistrimet ne librat e kontabilitetit pershkruhen ne gjuhen e perdorimit te zakonshem. Kur perdoren shkurtime, numra, kode ose simbole, kuptimi i tyre percaktohet qarte ne çdo rast te veçante.

Çeljet dhe regjistrimet ne librat e kontabilitetit duhet te jene te plota, te sakta dhe te kryhen ne kohe e ne menyre te rregullt. Ato duhet te jene te kuptueshme nga origjina e veprimit e deri ne fund.

Ne raste korrigjimesh regjistrimet ne librat e kontabilitetit duhet te mos ndryshohen ne menyre te tille qe te humbe kuptimi fillestar ose te behet e paqarte nese veprimet ishin ne fillim apo jane kryer ne nje date te mevonshme.

Ne kushtet e mbajtjes se nje kontabiliteti te informatizuar libri ditar, libri i madh dhe libra te tjere mund te zevendesohen me dokumente informatike. Ne kete rast duhet te sigurohet shtypja e te dhenave per t’u pare ne menyre vizuale dhe kushtet e tjera qe garantojne mbajtjen e rregullt te kontabilitetit.

Neni 8

Ne librin ditar regjistrimet kryhen ne menyre kronologjike dhe veprim per veprim. Nuk lejohet qe veprime te kryera ne data te ndryshme te rimerren me nje regjistrim, qofshin keto edhe te nje natyre.

Ne librin ditar duhet te tregohet per çdo regjistrim kontabel origjina, permbajtja dhe perfshirja e çdo te dhene, si dhe referencat e dokumentiti justifikues qe mbeshtet regjistrimin.

Libri ditar mund te jete i detajuar ne ditare ndihmes, Ne kete rast regjistrimi kronologjik i veprimeve, sic parashikohet ne paragrafet 1 dhe 2 te ketij neni, kryhet ne ditare ndihmes. Keto regjistrime permblidhen ne librin ditar nje here ne muaj.

Shumat e regjistruara ne librin ditar mbarten çdo ne librin e madh dhe ne librat ndihmes te tij.

Neni 9

Çdo regjistrim kontabel, me perjashtim te rasteve qe percaktohen nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise, mbeshtet ne nje document justifikues (fillestar).

Çdo document justifikues peershkruan me vertetesi veprimin ose ngjarjen qe ka per object. Ai duhet te permbaje te dhena per shkakun e veprimit, daten dhe vendin e kryerjes, objektin, treguesit sasiore e vlerore, personat qe kane autorizuar dhe ekzekutuar veprimin si dhe te dhena te tjera te nevojshme qe i japin dokumentit forcen e nje prove ligjore ose administrative.

Veprimet e se njejtes natyre, te kryera ne te njejtin vend dhe gjate se njejtes dite, mund te permblidhen ne nje document te vetem justifikues dhe te perfshihen ne njejtin regjistrim ne ditar.

Kerkesat e formes dhe te vlefshmerise se dokumentave justifikuese per t’u pranuar per regjistrime ne kontabilitet percaktohen ne regjime kontabel.

Neni 10

Subjektet e parashikuara ne shkronjen b te nenit 3, subjektet me kapital te ndare ne aksione ose pjese dhe ssubjektet e tjera mbi te cilat vepron ky ligj, perveç atyre te parashikuara ne paragrafet e dyte e te trete te ketij neni, do te mbajne kontabilitetin e tyre sipas parimit te te drejtave te konstatuara.

Subjektet me kapital te pandare ne aksione a ne pjese, qe nuk i kapercejne treguesit e caktuar me poshte, mund te mbajne kontavilitetin e tyre sipas parimit te arketimeve dhe te pagesave:

- shuma e te ardhurave vjetore nga veprimtaria deri ne 50 milione leke per shitjet e sendeve dhe 15 milione leke per shervimet;

-  numri mesatar vjetor i punetoreve te perhershem te punesuar deri ne 10 vete.

Kjo e drejte humbet nese gjate dy ushtrimeve te njepasnjeshme tejkolohet njeri prej dy treguesve te vendosur.

Tregtari individual qe vendos llogarite me autoritet tatimor mbi bazen e te ardhurave (jo te rezultatit) mund te mbaje nje kontabilitet te thjeshtuar.

Neni 11

Forma e organizimit te kontabilitetit zgjidhet nga vete subjekti; por çdo forme duhet te siguroje:

- regjistrimin e hollesishem dhe kronologjik te te gjitha veprimeve dhe te ngjarjeve qe trajtohen ne kontabilitet;

- ruajtjen e te dhenave dhe disponimin e tyre ne cdo kohe;

- pergatitjen e dokumenteve permbledhese te parashikuara ose te kerkuara;

- kontrollin e saktesise se te dhenave te trajtuara.

Çdo subject pergatit dhe ruan nje document qe pershkruan organizimin dhe procedurat kontabel, kur ky document eshte i nevojshem per kuptimin e sistemit te trajtimit te informacionit kontabel dhe te kryerjes se kontrollit.

Çdo forme i organizimit te kontabilitetit duhet te mundesoje kryerjen e kontrollit te jashtem ne menyre te tille qe, nje ekspert te nxjerre nga librat kontabel, Brenda nje kohe te arsyeshme, nje pamje te pergjithshme te veprimeve te kryera dhe te gjendjes se subjektit. 

INVENTARI

Neni 12

Ne kohen e krijimit çdo subject pergatit nje inventar te elementeve te aktivit dhe te pasivit te pasurise se tij.

Inventari pergatitet gjithashtu ne mbyllje te çdo ushtrimi kontabel ne funksion te pergatitjes se llogarive vjetore si dhe ne raste te tjera te nevojshme.

Ne kuptim te ketij ligji; me inventar kuptohet verifikimi i hallesishem fizik e dokumentar (kontabel) i elementeve te pasurise, regjistrimi i tyre ne dokumente te pasaçmedhe ne librin e inventarit, si dhe vleresimi i elementeve te aktivit e te pasivit per t’u dhene ketyre elementeve vlerat aktuale ne daten e kryerjes se inventaritl

Vleresimi i elementeve te pasurise ne daten e inventarit kryhet sipas rregullave te parashikuara ne kreun IV te ketij ligji.

Neni 13

Inventari fizik i sendeve te luajtshme kryhet te pakten nje here ne 12 muaj dhe, si rregull, ne nje date te arert me daten e mbylljes se ushtrimit kontabel.

Inventari fizik i sendeve te paluajtshme kryhet te pakten nje here ne çdo 3 vjet, por efektet e zhvleresimit te tyre nga perdorimi ose nga shkaqe te tjera vleresohen e merren ne llogari per çdo ushtrim kontabel.

Inventari kontabel kryhet te pakten nje here ne çdo 12 muaj dhe, si rregull, ne kohen e mbylljes se llogarive vjetore.

Diferenca e zbuluar me ave te inventarit dhe çdo sistemin tjeter i te dhenave te kontabilitetit qe rezulton prej tij regjistrohen per llogari te ushtrimit kontabel, per te cilin eshte kryer inventari.

DOKUMENTET FINANCIARE PËRMBLEDHËSE

Neni 14

Ne mbyllje te çdo ushtrimi kontabel ndermarrjet dhe subjektet e tjera qe i nenshtrohen ketij ligji pergatitin llogarite vjetore, duke u mbeshtetur ne regjistrimet e kontabilitetit dhe ne te dhenat e inventarit.

Me rezerven e ndryshimeve dhe te pershtatjeve te autorizuara nga ky ligj, llogarite vjetore permbajne bilancin, llogarine e fitimeve dhe te humbjeve, si dhe nje aneks, qe formojne nje te tere te pandare.

Llogarite vjetore mbulojne nje periudhe prej 12 muaj, duke perjashtuar ushtrimin e pare kur subjekti krijohet gjate vitit.

Ushtrimi kontabel perputhet, si rregull, me vitin kalendarik. Perjashtimet per veprimtari te veçanta autorizohen nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise.

Neni 15

Ndermarrjet dhe shoqerite, te cilat sipas dispozitave te nenit 219 te ligjit nr.7638, date 19.11.1992. “Per shoqerite tregtare gjenden ne poziten e nje ndermarrjeje konrolluese, pergatitin, pervec llogarive vjetore te vetat, edhe llogarite vjetore te grupit (llogarite e konsoliduara).

Kushtet dhe rregullat e pergatitjes dhe te paraqitjes se llogarive vjetore te konsoliduara percaktohen me ligj te veçante.

Neni 16

Llogarite vjetore te japin nje pamje besnike te pasurise, te gjendjes financiare dhe te rezultateve te veprimtarise se ndermarrjes.

Llogarite vjetore, individuale dhe te konsoliduara pergatiten ne tekse te shkruara ne gjuhen shqipe dhe ne shifra te shprehura ne leke shqiptare.

Llogarite vjetore permbajne emrin e ndermarrjes, qendren shoqerore (seline), formen juridike dhe daten. Ato firmosen, sipas rastit, nga pronari (individual) ose nga perfaqesuesi ligjor i ndermarrjes ose i subjektiti tjeter.

Neni 17

Llogarite vjetore te ndermarrjeve, shoqerive dhe subjekteve te tjera, me perjashtim te atyre qe parashikohen ne paragrafet e dyte e te trete te nenit 10 te ketij ligji dhe te subjekteve qe parashikohen ne paragrafin 4 te ketij neni, i nenshtrohen kontrollit dhe vertetimit ligjor nga eksperte kontabel te pavarur (jashte ndermarrjes).

Per kontrollin dhe vertetimin ligjor te llogarive vjetore zbatohen dispozitat e ligjit Nr. 7638, date 19.11.1992, Per shoqerite tregtare.

Ndermarrjet dhe subjektet e tjera, per te cilat nuk ka nje detyrim ligjor, mund t’ua besojne kontrollin e llogarive vjetore te tyre eksperteve kontabel te pavarur, mbi baza kontraktuese.

Llogarite vjetore te institucioneve e te organizatave buxhetore dhe te subjekteve te tjera qe i nenshtrohen rregullimeve te kontabilitetit publik, kontrollohen sipas parashikimeve ne keto rregullime.

Neni 18

Ndermarrjet dhe subjektet e tjera, me perjashtim te atyre qe u nenshtrohen dispozitave te kontabilitetit publik, depozitojne llogarite vjetore ne organet e statistikes kombetare te juridiksionit ku kane seline, sipas afateve qe vijojne:

a)Para dates 31 maj te vitit pasardhes per shoqerite tregtare, llogarite vjetore te te cilave miratohen nga asamblete e pergjithshme;

b)Para dates 30 prill te vitit pasardhes per ndermarrjet dhe subjektet e tjera qe pergatitin llogari te konsoliduara ose zoterojne pjesmarrje ne shoqeri te tjera;

c)Para dates 31 mars te vitit pasardhes per ndermarrjet dhe subjektet e tjera.

Llogarive vjetore te subjekteve, te parashikuara ne shkronjat (b) dhe (c) te ketij neni u bashkelidhet vendimi per caktimin e rezultatit te ushtrimit. Llogarive vjetore te subjekteve, te parashikuara ne shkronjen (a), u bashkelidhet projekti per caktimin e rezultatit te ushtrimit, kurse vendimi depozitohet vecmas, jo me vone se 30 dite nga data e mbledhjes se asamblese te shoqerise per miratimin e llogarive vjetore.

Llogarite vjetore depozitohen ne dy ekzemplare dhe permbajne gjithashtu pjesen verifikuese te ekspertit kontabel te pavarur, qe ka kryer kontrollin ligjor te tyre.

Depozitimi i llogarive vjetore te subjekteve qe u nenshtrohen rregullime te kontabilitetit publik, behet ne menyren dhe afatet e parashikuara ne keto rregullime. 

RAPORTI VJETOR

Neni 19

Raporti vjetor pergatitet ne formen dhe me permbajtjen e caktuar ne nenin 211 te ligjit Nr.7638, date 19.11.1992, (Per shoqerite tregtare).

Informatat e shifruara, te paraqitura ne raportin vjetor, duhet te jene ne perputhje me ato te paraqitura ne llogarite vjetore.

Raporti vjetor mund te mos depozitohet ne organet e statistikes kombetare, por ndermarrja duhet ta vere ate ne dispozicion te administrative dhe institucioneve shteterore, qe mund te bejne edhe kopje te plota ose te pjesshme te ketij raporti. 

PUBLIKIMI

Neni 20

Shoqerite anonime, shoqerite me pergjegjesi te kufizuar dhe subjektet e tjera ekonomike qe shqerndajne letra me vlere, publikojne llogarite vjetore bashke me pjesen verifikuese te ekspertit kontabel qe kryen kontrollin ligjor te ketyre llogarive, jo me vone se 30 dite nga miratimi i tyre prej organit vendimor te ndermarrjes. Publikimi i aneksit te llogarive vjetore nuk eshte i detyruar.

Detyrimi per publikimin e llogarive vjetore sipas parashikimit ne nenin 1 te ketij ligji duhet te shtrihet, duke filluar nga ushtrimi qe mbyllet me 31 dhjetor 1995, edhe per subjektet ekonomike te tjera, te cilat do te percaktohen ne sistemin kontabel te pergjithshem ne varesi nga madhesia dhe interesi shoqeror.

Ndermarrjet, shoqerite dhe subjektet e tjera ekonomike duhet t’u sigurojne punetoreve dhe anetareve te tyre mundesine e marrjes se informacionit te paraqitur ne llogarite vjetore. 

RUAJTJA E DOKUMENTEVE KONTABEL

Neni 21

Ndermarrjet dhe subjektet e tjera mbi te cilat vepron ky ligj te sigurojne ruajtjen, ne menyre te rregullt dhe sipas nje sistemi arkivimi te caktuar, te inventarit te çeljes se veprimtarise dhe te inventareve te tjere periodike, te llogarive vjetore dhe te raportit vjetor te veprimtarise, te librave ose regjistrave kontabel, te dokumenteve qe kane mbeshtetur keto regjistrime, si dhe te barteseve  te tjere te informative kontabel. Ata ruajne, gjithashtu, çdo document qe ka te beje me procedurat e perpunimit, te kontrollit dhe te interpretimit te regjistrimeve ne kontabilitet.

Dokumentet kontabel te siperpermendura ruhen ne formen e tyre origjinale dhe te lexueshme per te gjithe periudhen e ruajtjes.

Veç rasteve te parashikuara ndryshe nga dispozita ligjore te tjera, dokumentet kontabel ruhen per 10 vjet rresht nga mbyllja e vitit kalendarik te cilit i perkasin. 

KREU III

STRUKTURA DHE PERMBAJTJA E LLOGARIVE VJETORE

Neni 22

Struktura dhe permbajtja e llogarive vjetore qe tregohen ne nenet 23 deri 47 te ketij ligji perbejne regjimin baze te paraqitjes nga ndermarrjet, shoqerite dhe njesite e tjera qe kane per object kryesor veprimtari prodhimi ose sherbimi me qellime fitimprurese, kur keto mbajne kontabilitetin e tyre sipas parimit te te drejtave te konstatuara.

Struktura dhe permbajtja e llogarive vjetore te subjekteve te tjera, mbi te cilat vepron ky ligj, percaktohen nga Keshilli i Ministrave ose nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise, sipas kompetencave te parashikuara ne nenet 3 dhe 4 te ketij ligji.

BILANCI

Neni 23

Bilanci pergatitet dhe paraqitet ne formen e llogarise.

Ai pershkruan veç e veç elementet e  aktiviteteve dhe te pasiveve te pasurise qe jane gjendje ne mbyllje te ushtrimeve kontabel dhe ve ne dukje ne menyre te dalluar shumen e kapitaleve te veta.

Nese nje element i aktiveve ose i pasiveve ka te beje me dy a me shume poste te bilancit dhe eshte treguar vetem ne njerin prej tyre, duhet te tregohet lidhja e tij me postet e tjera qofte ne bilanc, qofte ne aneksin e llogarive vjetore.

Neni 24

Ne aktiv te bilancit paraqiten, te ndara ne grupe, rubrika e poste te veçanta, aktivet e qendrueshme, aktivet qarkulluese dhe aktivet e tjera (llogarite rregulluese).

Perfshirja e elementeve te pasurise ne aktivet e qendrueshme ose ne aktivet qarkulluese percaktohet nga destinacioni a qellimi I perdorimit te ketyre elementeve.

Aktivet e qendrueshme perfshijne elemente te pasurise qe destinohen t’i sherbejne veprimtarise se ndermarrjes per nje kohe te gjate, si rregull, mbi nje vit. Ne bilanc ato grupohen ne aktive te qendrueshme te trupezuara, active te qendrueshme te patrupezuara dhe aktive te qendrueshme financiare.

Aktivet qarkulluese perfshijne gjendjet e inventarit, kerkesat per t’u arketuar, letrat me vlere  te vendosjes, instrumentet e pagesave dhe mjetet monetare ne dore (arke) e ne llogari.

Neni 25

Nder aktivet e qendrueshme te trupezuara tregohen si poste me vete ne bilanc, te pakten, elementet qe vijojne:

Veglat e punes dhe instrumentet qe i sherbejne veprimtarise se ndermarrjes si mjete pune per nje kohe me pak se nje vit, ose qe kane nje vlere te vogel per njesi, mund te mos perfshihen ne aktivet e qendrueshme te trupezuara, por ne aktivet qarkulluese ose drejtperdrejt ne shpenzimet, sipas percaktimeve ne sistemin kontabel te pergjithshem.

Neni 26

Nder aktivet e qendrushme te patrupezuara tregohen si poste me vete ne bilanc, te pakten, keto elemente:

- shpenzimet per kerkimet e aplikuara dhe zhvillimet;

Ne postin shpenzime te nisjes dhe te zgjerimit perfshihen vetem shpenzimet e kryera per operacione qe kushtezojne qenien dhe zhvillimin e ndermarrjes, me kusht qe shuma e tyre te mos u referohet prodhimit te sendeve ose sherbimeve te caktuara.

Ne postin shpenzime te kerkimeve te aplikuara dhe te zhvillimeve perfshihen vetem shpenzimet qe kane te bejne me perpjekjet e ndermarrjes ne kete fushe per llogari te saj dhe jo per porosi te marra nga te tretet. Keto shpenzime mund te kapitalizohen ne aktiv vetem me kusht qe t’u pergjigjen projekteve qartesisht te individualizuara dhe te kene, ne mbyllje te ushtrimit, shanse serioze per arritje teknike dhe rentabilitet tregtar.

Shpenzimet e  zbulimit te mineraleve, te ngjashme me shpenzimet e kerkimeve te aplikuara dhe te zhvillimeve, regjistrohen ne kete post te bilancit.

Ne postin fond tregtar regjistrohen elementet e patrupezuara te fondeve te tregtise te blera nga ndermarrja, me kusht qe te mos jene te regjistruara ne nje post tjeter te bilancit. 

Neni 27

Nder aktivet e qendrueshme financiare ne bilanc paraqiten si poste te veçanta, te pakten, elementet qe vijojne:

Ne kuptim te ketij ligji quhen pjesemarrje te drejtat ne kapitalin e ndermarrjeve te tjera, te materializuara me tituj ose jo, te cilat, duke krijuar nje lidhje te qendrueshme (afatgjate) me keto te fundit, kane per qellim te kontribuojne ne veprimtarine e ndermarrjes qe zoteron pjesemarrjen.

Nese ndermarrja ushtron nje kontroll ekskluziv mbi nje ose disa ndermarrje te tjera, pjeset e zoteruara ne kapitalin e ketyre te fundit dhe kerkesat per arketim qe rrjedhin prej ketej, paraqiten veçmas ne bilanc ne postet pjese ne ndermarrjet e lidhura dhe kerkesa per arketim mbi ndermarrjet e lidhura

Neni 28

Aktivet qarkulluese paraqiten ne bilanc, duke vene ne dukje veçmas, te pakten, keto elemente:

-nder gjendjet e inventarit: materiale kryesore dhe furnizime te tjera, prodhime ne proces, produkte te ndermjetme e te gatshme, mallra si dhe parapagimet ose pagimet pjesore per porose furnizimesh;

-nder kerkesat per arketim: kerkesat qe rrjedhin nga shitjet dhe kryerjet e sherbimeve;

-nder letrat me vlere: aksionet, obligacionet dhe letrat e tjera me vlere, te bleta nga ndermarrja me qellim te nxjerrjes se fitimeve ne nje kohe te shkurter, aksionet dhe pjeset e emetuara nga vete ndermarrja dhe te riblera prej saj, nese nje veprim i tilli eshte i  autorizuar nga dispozita te tjera ligjore.

Ne perberje te kerkesave per arketim perfshihen edhe te ardhurat qe i perkasin ushtrimit, per te cilin eshte pergatitur bilanci, por qe kerkimi (faturimi) i tyre do te behet pas mbylljes se atij ushtrimi. Nese shuma e ketyre te ardhurave eshte e nje rendesie te ndjeshme, ato shpjegohen ne aneks.

Shuma e kerkesave per arketim, afati i mbetur i te cilave eshte me shume se nje vit, paraqitet veçmas per çdo post te tyre ne bilanc.

Neni 29

Ne grupin aktive te tjera te aktivit te bilancit paraqiten ne poste te veçanta te pakten elementet qe tregohen ne kater paragrafet e meposhtem:

Shpenzimet e regjistruara gjate ushtrimit kontabel, per te cilin pergatitet bilanci, por qe i perkasin nje ushtrimi te  ardhshem. Keto shpenzime trregohen ne postin shpenzime te ushtrimeve te ardhshme dhe, nese jane te nje rendesie te ndjeshme, shpjegohen ne aneks.

Shpenzimet e kapitalizuara ne aktiv te bilancit, me synim shoerndarjen e tyre ne disa ushtrime. Llojet e shpenzimeve per t’u shperndare dhe menyrat e  amortizimit te tyre percaktohen ne sisteme kontabel. Nese keto shpenzime jane te ndjeshme, shpjegohen ne  aneks, duke treguar edhe afatin e amortizimit te tyre.

Diferencat negative qe dalin nga konvertimi ne leke shqiptare i gjendjeve te shprehura ne monedha te huaja, te cilat nuk mund te perfshihen ne rezultatin e ushtrimit.

Diferencat negative ndermjet shumes se marre te nje detyrimi dhe shumes per t’u paguar, nese keto nuk mund te perfshihen ne rezultatin e ushtrimit.

Neni 30

Ne pasiv te bilancit paraqiten ne menyre te njepasnjeshme kapitalet e veta, shumat e parashikuara per rreiqe e shpenzime, detyrimeve dhe kapitaleve te veta, keto elemente duhet te paraqiten si rubrike me vete ne pasiv te bilancit te emertuar “fonde te tjera”.

Neni 31

Nder kapitalet e veta paraqiten se poste te veçanta ne bilanc te pakten keto elemente:

-kapitali;

-shmangie te rivleresimit;

-rezervat;

-rezultati i ushtrimit;

-subvencione per investime.

Nese organi kompetent i ndermarrjes vendos qe te shtyhet caktimi i rezultatit ose i nje pjese te rezultatit te ushtrimit, duke ia lene kete nje vendimi te asamblese se pergjithshme qe do te miratoje llogarite vjetore te ushtrimit pasardhes, shumat e pacaktuara paraqiten midis kapitaleve te veta, ne nje post te veçante “Fitime dhe humbje te bartura”.

Neni 32

Shoqerite qe ne pajtim me dispozitat e ligjit nr. 7638, date 19.11.1992, (Per shoqerite tregtare) procedojne ne kerkimin e shkallezuar te kapitalit te nenshkruar, paraqesin ne postin e pasivit (kapitali i nenshkruar) shumen gjithsej te ketij kapitali. Shuma e kapitalit te nenshkruar, por te pakerkuar paraqitet ne aktiv te bilancit ne krye te grupeve te tjera te tij, ne postin (kapital i nenshkruar i pakerkuar).

Nese ne mbyllje te ushtrimit, per te cilin pergatitet bilanci, kundrejt shumes se kapitalit te nenshkruar te kerkuar rezultojne shuma te paderdhura nga ortaket ose aksionaret, ato paraqiten ne aktiv te bilancit, midis kerkesave per t’u arketuar ne postin e veçante (kapital i nenshkruar, i kerkuar, i paderdhur).

Neni 33

Primet e emisionit perfaqesojne tepricen e çmimit te shitjes mbi vleren nominale te aksioneve ose te pjeseve ne kapitalin themeltar te shoqerise. Nese dispozita ligjore te tjera parashikojne primet per raste te tjera, keto paraqiten gjithahtu ne kete post te kapitaleve te veta, qe emertohet (prime te lidhura me kapitalin).

Primet e emisionit mund te perdoren per te perballuar shpenzimet per zmadhimin e kapitalit.

Primet e emisionit, eventualisht edhe primet e tjera, mund te perfshihen teresisht ose pjeserisht ne kapital, ne kushtet dhe me respektimin e  dispozitave te ligjit nr.7638, date 19.11.1992, “Per shoqerite tregtare lidhur me zmadhimin e kapitalit. Keto prime mundet gjithashtu te perfshihen ne nje rezerve tjeter te qendrueshme, sipas vendimit te organit kompetent te ndermarrjes.

Nuk lejohet qe primet te vihen ne shperndarje, te mbulojne humbje ose te perdoren per te krijuare shuma te parashikuara per rreziqe e shpenzime.

Neni 34

Ne postin (Shmangie te rivleresimit) paraqiten plusvlerat e rezultuara nga rivleresimet e elementeve te aktiveve te qendrueshme te truqezuara dhe atyre financiare.

Kushtet dhe rregullat e kryerjes te rivleresimit percaktohen ne vendime te Keshillit te Ministrave. Rivleresimi dyhet te kryhet ne çdo rast per teresine e elementeve.

Asnje pjese e plusvlerave nga rivleresimi nuk mund te vihet ne shperndarje, direkte ose indirekte, duke perjashtuar rastet kur u pergjigjet elementeve te realizuara (shitura). Ato nuk mund te perdoren per te kompensuar humbjet nga veprimtaria.

Shmangiet e rivleresimit mund te perfshihen teresisht ose pjeserisht ne kapital, sipas kushteve dhe menyres se parashikuar ne vendimet e Keshillit te Ministrave dhe ne çdo rast me miratimin e organit kompetent te ndermarrjes.

Neni 35

Ne postin e kapitaleve te veta (rezerva) paraqiten fitimet e caktuara per t’u lene per nje kohe te gjate te ndermarrje, ne zbatim te dispozitave ligjore, te dispozitave statutore ose te vendimeve te organeve kompetente te ndermarrjes. Keto rezerva mund te kene per origjine edhe xhirimin e nje elementi tjeter te kapitaleve te veta, pervec kapitalit themeltar.

Nder rezervat paraqiten veçmas ne bilanc rezerva ligjore, rezerva statutore ose kortraktuese dhe rezerva te tjera.

Perdorimi i rezervave behet sipas kushteve te parashikuara ne dispozitat ligjore dhe statutore perkatese, ne baze te vendimeve te organit kompetent te ndermarrjes.

Neni 36

Ne postin e bilancit (Rezultati i ushtrimit) paraqitet shuma e fitimeve te realizuara ose e humbjeve te pesuara nga veprimtaria e ndermarrjes gjate ushtrimit te dhene.

Shuma e fitimeve ose e humbjeve paraqiten ne bilanc per gjendjen e tyre para shperndarjes, te pakesuara per shumen e tatimit mbi fitimin dhe te ndonje derdhjeje tjeter te ngjashme.

Shuma e fitimeve ose e humbjeve te paraqitura ne bilanc duhet te jete e njejte me shumen e tyre neto te treguar ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve.

Neni 37

Ne posin (Subvencione per investime) paraqiten shumat qe ndermarrja perfiton nga shteti nga nje ent shteteror ose privat me qellim qe te bleje ose te krijoje aktive te qendrueshme ose te financoje veprimtari afatgjate.

Subvencionet per investime shperndahen dhe perfshihen ne rezultatet e ushtrimeve te ndryshme ne masen dhe menyrat e parashikuara ne sistemin kontabel te pergjithshem.

Subvencionet per investime paraqiten ne postet e caktuara te bilancit per shumat neto te tyre.

Subvencionet per investime nuk merren parasysh ne percaktimin e “gjendjes neto” te ndermarrjes. 

Neni 38

Shumat e parashiuara per rreziqet e shpenzime kane per objekt te mbulojne humbje ose shpeernzime, te cilat jane qartesisht te percaktuara persa i perket natyres, por qe ne daten e mbylljes se bilancit jane te papercaktuara persa i perket shumes dhe dates se vertetimit.

Shumat e parashikuara per rreziqe e shpenzime duhet te rezultojne nga nje vleresim i arsyeshem i fakteve ne mbyllje te ushtrimit. Nese elementet e vleresimit jane kontradiktore ose te pamjaftueshme, nuk duhet proceduar ne krijimin e tyre, por ngjarjet dhe ndikimet e tyre shpjegohen ne aneksin e llogarive vjetore.

Shumat e  parashikuara per rreziqe e shpenzime krijohen pavaresisht nese ushtrimi mbyllet me fitim apo me humbje. Krijimi i shumave te fshehura eshte i ndaluar.

Shumat e parashikuara per rreziqe e shpenzime nuk korrigjojne vlerat e elementeve te aktiveve per te cilat jane krijuar, po tregohen veçmas ne pasiv te bilancit. 

Neni 39

Nder detyrimet per t’u paguar paraqiten si poste me vete te pasivit te bilancit te pakten keto elemente:

-huate e marra nga bankat dhe institutet e tjera te kreditit;

-huate dhe detyrimet e tjera financiare;

-detyrimet tatimore e shoqerore;

-detyrimet per blerje e  shejbime te kryera nga te tretet;

-detyrimet per paradhenie ose pagesa te pjesshme te marra per porosi.

Nese ne pajtim me dispozita ligjore te tjera ndermarrja emeton obligacione ose te tjera letra me vlere me qellime huamarrjeje, shuma e ketyre huave paraqitet si post i vecante i detyrimeve per t’u paguar.

Nder detyrimet per t’u paguar paraqiten edhe shpenzimet qe i perkasin ushtrimit, per te cilin pergatitet bilanci, per qe kerkimi (faturimi) i tyre nga te tretet do te behet ne nje ushtrim te ardhshem.

Shuma e detyrimeve me  afat pagimi me pak se nje vit dhe me shume se nje vit nga data e mbylljes se ushtrimit tregohen veçmas per çdo post te tyre ne bilanc. 

Neni 40

Te ardhurat e regjistruara gjate ushtrimit per te cilin pergatitet bilanci, por qe i perkasin nje ushtrimi te ardhshem, paraqiten veçmas ne pasiv te bilancit, si nje post rregullues, me emertimin “te  ardhura te ushtrimeve te ardhshme”. Nese keto te ardhura jane te nje rendesie te ndjeshme shpjegohen ne aneks.

Nese nga  konvertimi ne leke shqiptare i veprimeve dhe i gjendjeve te shprehura ne monedha te huaja rezultojne plusvlera qe nuk mund te perfshihen ne rezultatin e ushtrimit, keto paraqiten si post i vecante i pasivit te bilancit me emertimin “diferenca konvertimi pasive”. 

                   Neni 41

Ndermarrjet mund te paraqitin bilance te tyre me te hollesishme nga ato te parashikuara ne nenet 25 deri 40 te ketij ligji, por me kusht qe te respektohet struktura dhe terminologjia e percaktuar.

Ndermarrjet mund te paraqitin nje bilanc me te shkurtuar nga ai i paraqitur ne nenet 25 deri 40, nese kane nje numer mesatar vjetor gjer ne 50 punetore dhe kur nuk tejkalojne kufirin e caktuar ne sistemin kontabel te pergjithshem per shumen e te ardhurave vjetore ose per totalin e aktivit te bilancit ne mbyllje te ushtrimit. Kjo e drejte humbet nese ndermarrja tejkalon njerin prej dy treguesve te vendosur gjate dy vjeteve te njepasnjeshem.

LLOGARIA E FITIMEVE DHE E HUMBJEVE

                  Neni  42

Llogaria e fitimeve dhe e humbjeve paraqitet ne forme llogarie dhe ve ne dukje, nga njera ane, te ardhurat e realizuara qe i perkasin ushtrimi6t dhe, nga ana tjeter, shqenzimet per arritjen e ketyre te ardhurave.

Ne llogarine e fitimeve e te humbjeve te ardhurat dhe shpenzimet paraqiten te klasifikuara sipas natyres se tyre ne postet e parashikuara ne nenet 43 deri 46 te ketij ligji, duke mundesuar edhe grupimin e tyre ne:

-te ardhura dhe shpenzime te veprimtarise se zakonshme (te shfrytezimit dhe financiare);

-te ardhura dhe shpenzime nga veprime ose ngjarje te jashtezakonshme.

Ne llogarine e fitimeve dhe humbjeve rezultati i ushtrimit paraqitet ne dy nivele:

-rezultati para tatimit mbi fitimin;

-rezultati pas zbritjes se tatimit mbi fitimin dhe ndonje zbritje tjeter te ngjashme.

Tatimi mbi fitimet paraqitei si post i veçante. 
 

Neni 43

Ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve te ardhurat nga veprimtarite e zakonshme paraqiten sipas ketyre rubrikave dhe posteve:

  1. Te ardhurat e  shfrytezimit:

1.Shitjet me tregimin veças, nese eshte rasti, te shitjes se mallrave, te shitjes se produkteve dhe te dorezimit te sherbimeve se dhe te shitjeve jashte vendit.

2.Shtesa e gjendjes se  produkteve dhe te prodhimit ne proces.

3.Produktet e krijuara ose punimet e kryera nga ndermarrja per nevojat e saj, te kaluara ne aktivet e qendrueshme.

4.Subvencionet e shfrytezimit.

5.Te ardhura te tjera te shfrytezimit.

  1. Te ardhurat financiare:

6.Te ardhura nga pjesemarrjet.

7.Te ardhura nga aktivet e tjera te qendrueshme financiare.

8.Te tjera interesa dhe te ardhura te ngjashme.

9.Te ardhurat neto nga shitja e letrave me vlere te vendosjes.

10.Diferencat pozitive te kembimeve valutore.

Nese gjate ushtrimit eshte proceduar ne rimarrjen e shumave te parashikuara, keto paraqiten si post me vete i te ardhurave te shfrytezimit ose i te ardhurave financiare.

Te ardhurat financiare nga ndermarrjet e lidhura paraqiten veças ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve, brenda posteve te mesiperme 6, 7 dhe 8.

Neni 44

Ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve shpenzimet per veprimtarite e zakonshme paraqiten sipas rubrikave dhe posteve qe vijojne:

  1. Shpenzime te shfytezimit:

1.Pakesimi i gjendjes se produkteve dhe te prodhimit ne proces.

2.Blerjet me tregimin veças, kur eshte rasti, te blerjeve te mallrave e te materialeve  te tjera.

3.Sherbime te kryera nga te tretet.

4.Shpenzime te personelit:

-paga dhe trajtime;

-shpenzime shoqerore.

5.Shuma te amortizimeve, shuma te parashikuara per zhvleresime dhe shuma te parashikuara per rreziqe e shpenzime:

-amortizime te aktiveve te qendrueshme;

-shuma te parashikuara per zhvleresime te aktiveve te qendrueshme;

-shuma te parashikuara per zhvleresime te aktiveve qarkulluese;

-shuma te parashikuara per rreziqe e shpenzime.

6.Tatime, taksa dhe derdhje te ngjashme (me perjashtim te atyre mbi fitimet).

7.Shpenzime te tjera te shfrytezimit.

  1. Shpenzime financiare:

8.Shuma te parashikuara per zhvleresime te aktiveve financiare te qendrueshme dhe qarkulluese.

9.Interesa te paguara dhe shpenzime te ngjashme, me tregimin veças, kur eshte rasti te atyre te ndermarrjeve te lidhura.

Neni 45

Te  ardhurat nga shitja, te treguara ne piken A 1 te nenit 43 perfaqesojne shumen neto te shifres se afarizmit. Keto te ardhura paraqiten me vleren sipas çmimeve faktike, minus rabatet dhe zbritjet e tjera te ngjashme. Te ardhurat nga shitjet paraqiten te zhveshura nga tatimi i qarkullimit ose nga nje tatim tjeter i ngjashem mbi shitjet.

Blerjet e mallrave dhe te materialeve paraqiten ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve ne masen qe ato jane shitur ose perdorur gjate ushtrimit, te zhveshura nga rabatet e zbritjet e tjera te perfituara nga furnitoret.

Neni 46

Te ardhura dhe shpenzime te jashtezakonshme jane ato qe rrjedhin nga veprime ose ngjarje, te cilat nuk kane lidhje te drejtperdrejte me veprimtarine e zakonshme te ndermaqrrjes, qe nuk kane perseritje peeriodike dhe qe ne pergjithesi jane jashte mundesive te kontrollit nga ndermarrja.

Te ardhura ose shpenzime te jashtezakonshme  quhen edhe efektet e gabimeve te medha ne mbylljen e llogarive vjetore te viteve te meparshme, te cilat, ne respektim te parimit te paprekshmerise se bilancit te çeljes, nuk prekin shumen e kapitaleve te veta.

Nese te ardhurat dhe shpenzimet e jashtezakonshme jane te rendesishme per te vleresuar rezultatin e ndermarrjes, shuma, natyra dhe shkaqit e tyre tregohen dhe shpjegohen ne aneksin e llogarive vjetore.

Neni 47

Ndermarrjet mund te paraqitin ne llogarine e fitimeve dhe te humbjeve te dhena me te hollesishme nga ato te parashikuara ne nenet 43 dhe 44 te ketij ligji, por duke respektuar strukturen dhe terminologjine e caktuar,

Ndermarrjet e parashikuara ne paragrafin e dyte te nenit 41 te ketij ligji mund te paraqitin llogarine e fitimeve dhe te humbjeve ne nje forme me te shkurter nga ajo e treguar me siper.

Llogaria e fitimeve dhe e humbjeve mund te paraqitet edhe ne formen e mbeshtetur ne kostot e shitjeve, por ne kete rast duhet te jepen informatat plotesuese per nevojat e statistikes kombetare.

PERMBAJTJA E ANEKSIT TE LLOGARIVE VJETORE

Neni 48

Aneksi i llogarive vjetore permban informata te shifruara dhe tekste shpjeguese qe synojne:

-te vene ne dukje parimet, rregullat dhe metodat e zbatuara per pergatitjen e  llogarive vjetore;

-te zberthejne poste te ndryshme te bilancit dhe te llogarise se fitimeve e te humbjeve;

-te plotesojne llogarite vjetore me te dhena te tjera te nevojshme.

Permbajtja e aneksit percaktohet ne teresi nga parimi i rendesise kuptimore te informatave te tij per perdoruesit e llogarive vjetore te ndermarrjes.

Perveç informatave te parasshikuara ne nene te veçanta, aneksi i llogarive vjetore permban informatat qe tregohen ne nenet 49 deri 52 te ketij ligji.

Neni 49

Ne aneks permenden parimet dhe rregullat e pergjithshme, ne te cilat eshte mbeshtetur peergatitja e llogarive vjetore. Nese nuk ka pasur shmangie ne keto parime e rregull, nehet vetem nje pohim i pergjithshem. Nese per arsye te perligjura ka shmangie nga keto parime e rregulla, ne aneks tregohet shkaku, arsyetimi perkates dhe ndikimi i tyre ne passurine, ne gjendjen financiare dhe ne rezultatet e ndermarrjes.

Kur dispozitat ligjore parashikojne me shume se nje metode per vleresimin e veprimeve te ndryshme, ne aneks tregohet metoda e zbatuar nga ndermarrja.

Ne rastet e ndryshimit, nga nje ushtrim ne tjetrin, te paraqitjes se llogarive vjetore dhe te metodave te vleresimit, keto ndryshime pershkruhen e arssyetohen ne aneksin e llogarive vjetore, duke treguar edhe efektet e tyre ne pasurine, ne gjendjen financiare dhe ne rezultatet e ndermarrjes.

Ne aneks tregohen edhe metodat e perdorura per llogaritjen e amortizimeve dhe te shumave te parashikuara, bazat e perdorura per konvertimin ne leke shqiptare te elementeve te shprehura ne monedha te huaja, si dhe natyra, shuma dhe trajtimi kontabel i shmangieve nga konvertimi.

Per elementet e kembyeshme te aktiveve qarkulluese tregohet, nese eshte rasti, diferenca ndermjet vleres qe figuron ne bilanc dhe vleres qe do te rezultonte nga cmimet e fundit te tregut, te njohura ne daten e mbylljes se llogarive.

Neni 50

Nder informatat qe zberthejne poste te ndryshme te bilancit dhe te llogarise se fitimeve dhe humbjeve paraqiten ne aneks te pakten:

-gjendja dhe ndryshimet e aktiveve te qendrueshme;

-gjendja dhe  ndryshimet e amortizimeve;

-gjendja dhe ndryshimet e shumave te parashikuara per zhvleresime dhe per rreziqe e shpenzime;

-gjendja e kerkesave per t’u arketuar dhe e detyrimeve per t’u paguar sipas afateve te mbetura, duke dalluar veças ato me afat mbi 5 vjet;

-perberja e shpenzimeve te nisjes e te zgjerimit, te shpenzimeve te kerkimeve e te zhvillimit dhe te fondit tregtar, duke treguar edhe afatet e zbatuara per amortizimin e tyre, veçanerisht kur ky afat eshte mbi 5 vjet.

Ne rastet e rivleresimit ne aneks paraqiten metodat e zbatuara per llogaritjen e vlerave te mbajtura ne bilanc, lista e posteve perkatese te bilancit e te llogarise se rezultatit dhe shumat korresponduese, trajtimit tatimor i shmangieve nga rivleresimi dhe shumat qe kane prekur gjate ushtrimit postet e pasivit perkates te bilancit.

Ne aneks tregohet edhe shperndarja e shumes neto te shifres se afarizmit sipas sektoreve te veprimtarise dhe tregjeve gjeografike. Nese disa nga keta tregues nuk deklarohen per shkak te demit te madh qe mund te rezultojne nga publikimi tyre shenohet karakteri jo i plote i kesaj informate.

Ne aneks tregohen, nese eshte rasti, ndikimi  ne rezultatin e ushtrimit dhe ne kapitalet e veta i elementeve qe rrjedhin nga zbatimi i dispozitave tatimore.

Neni 51

Nder informatat e tjera plotesuese ne aneksin e llogarive vjetore tregohen te pakten te dhenat qe vijojne:

a)Shumat e angazhimeve financiare ne cilesine e nje garancie çfaredo, kur tregimi i tyre ishte

b)Numri mesatar i punonjesve dhe i atyre te punesuar gjate ushtrimit, te ndare ne kategori, si dhe shpenzimet per pagat, per sihurime shoqerore dhe trajtime te punonjesve.

c)Shuma e shperblime te anetareve te organeve te administrimit, te drejtimit ose te mbikqyrjes se ndermarrjes. Keto shuma jepen ne menyre globale per çdo kategori te ketyre organeve.

Neni 52

Ndermarrjet ose shoqerite qe kane te ndare ne aksione ose ne pjese, qe shperndajne letra me vlere ose qe zoterojne pjesemarrje ne ndermarrje te tjera tregojne ne aneksin e llogarive vjetore, sipas rastit:

a)numrin dhe vleren e aksioneve dhe te pjeseve qe perbejne kapitalin themeltar, si dhe te atyre qe jane emetuar gjate ushtrimit te ndara sipas kategorive;

b)titujt e tjere te emetuar nga ndermarrja, duke vene ne dukje numrin dhe vleren e tyre, si dhe te drejtat qe ato sigurojne;

c)emrin, adresen, shumen e kapitalit te vet dhe rezultatin e ushtrimit kontabel te fundit te ndermarrjeve ku zoterojne pjesemarrje.

Ndermarrjet qe shperndajne letra me vlere, te cilat tejkalojne kufijte e vendosur ne sistemin kontabel te pergjithshem per shumen e te ardhurave vjetore dhe te kapitalit, pergatitin gjithashtu tabelen e financimit. 
 
KREU IV

RREGULLAT E PERGATITJES SE LLOGARIVE VJETORE

PARIMET E PERGJITHSHME

Neni 53

Pergatitja e llogarive vjetore dhe mbajtja e kontabilitetit qe i mbeshtet keto llogari behet ne perputhje me parimet dhe rregullat e parashikuara ne nenet 54 deri 70 te ketij ligji.

Shmangiet nga keto parime e rregulla jane te lejueshme per rrethana te veçanta, sipas kushteve te parashikuara ne kete ligj.

Neni 54

Per pergatitjen e llogarive vjetore mbahet parasysh qe ndermarrja do ta vijoje veprimtarine ne nje te ardhme te parashikueshme dhe se ndonje zvogelim i ndjeshem i kesaj veprimtarie nuk pritet (parimi i vijueshmerise).

Metodat e vleresimit dhe forma e paraqitjes se llogarive vjetore nuk mund te ndryshohen nga nje ushtrim kontabel ne tjetrin, duke perjashtuar rastet kur kane ndodhur ndryshime te rendesishme (parimi i qendrueshmerise se metodave).

Per çdo post te bilancit dhe te llogarise se fitimeve e te humbjeve duhet te pataqitet edhe shifra korresponduese e ushtrimit kontabel paraardhes (parimi i krahasueshmerise).

Bilanci i çeljes se nje ushtrimi duhet te karrespondoje me bilancin e mbylljes se ushtrimit paraardhes (parimi i paprekshmerise se bilancit te çeljes).

Neni 55

Llogarite vjetore pergatiten ne menyre transparente e te kuptueshme dhe u japin perdoruesve te tyre nje pershkrim te plote, te qarte dhe te ndershme te gjendjes se ndermarrjes dhe te rezultateve te saj ( parimi i sinqeritetit).

Elementet e pasurise qe figurojne te regjistruara ne kontabilitet dhe qe tregohen ne llogarite vjetore duhet te gjenden ne realitet dhe te mund te vertetohen nga nje ekspert jashte ndermarrjes (parimi i se vertetes).

Neni 56

Ne pergatitjen e llogarive vjetore behet vleresimi i arsyeshem i fakteve ekonomike (parimi i kujdesit).

Parimi i kujdesit duhet respektuar ne çdo rast dhe veçanerisht:

a)ne llogarite vjetore te perfshihen vetem fitimet e realizuara qe jane te vertetuara ne daten e mbylljes se bilancit;

b)ne llogarite vjetore merren parasysh rreziqet e parashikuara dhe humbjet e mundshme te vertetuara gjate ushtrimit ose nje ushtrimi te meparshem, edhe nese keto rreziqe apo humbje jane bere te njohura ndermjet dates se mbylljes se ushtrimit kontabel dhe dates se pergatitjes se bilancit;

c)zhvleresimi per shkak te perdorimit ose per shkaqe te tjera perfshihen ne rezultat, pavaresisht nese ushtrimi kontabel mbyllet me humbje a me fitim. 

Neni 57

Per qellime te pergatitjes se llogarive vjetore çdo ushtrim kontabel quhet i pavarur nga ushtrimet kontabel te tjera, ne te cilat shtrihet veprimtaria e ndermarrjes (parimi i pavaresise se ushtrimit kontabel).

Ne percaktimin e rezultatit te ushtrimit kontabel, per te cilin pergatiten llogarite vjetore, perfshihen te gjitha te ardhurat dhe shpenzimet qe i perkasin atij ushtrimi, pa marre parasysh daten e arketimit te te ardhurave ose te pagimit te shpenzimeve (parimi i terheqjes sipas ushtrimeve kontabel). 

Neni 58

Elementet e posteve te aktivit dhe te pasivit vleresohen veç e veç (parimi i vleresimit individual).

Nje post i aktivit te bilancit nuk mund te kompensohet me nje post te pasivit dhe nje post i te ardhurave ne llogarine e fitimeve e te humbjeve nuk mund te kompensohet me nje post te shpenzimeve (parimi i  moskompensimit). 

RREGULLAT E VLERESIMIT 


 Neni 59

Ne daten e hyrjes ne pasurine e ndermarrjes aktivet e qendrueshme vleresohen:

a)me koston e marrjes, nese jane blere;

b)me koston e prodhimit, nese jane krijuar nga vete ndermarrja.

Vlera ne hyrje e aktiveve te qendrueshme te trupezuara mund te korrigjohet ne rritje, vetem ne rastet kur atyre u behen ndryshime qe sjellin rritjen e kohes se sherbimit, te aftesive prodhuese a fitimprurese, si dhe ne rastet kur autorizohet rivleresimi i tyre.

Neni 60

Kostoja e marrjes percaktohet duke i shtuar çmimit te blerjes shpenzimet e tjera qe lidhen me blerjen, me sjelljen dhe me venien ne gjendje perdorimi per here te pare, ne masen qe keto shpenzime jane te percaktueshme per elementin e dhene, drejtperdrejt ose terthorazi.

Taksat doganore, taksat dhe tatimet e tjera te lidhura drejtperdrejte me blerjen, te cilat mbeten ne ngarkim te ndermarrjes, perfshihen ne koston e marrjes te elementeve te blera.

Neni 61

Kostoja e prodhimit percaktohet duke i shtuar kostos se marrjes se materialeve te harxhuara per prodhimin kostot e tjera te drejtperdrejta qe perfshihen ne aktivin e dhene.

Kostoja e prodhimit te nje aktivi te qendrueshem mund te perfshije nje pjese te arsyeshme te kostove jo te drejtperdrejta, ne masen qe keto i perkasin periudhes se prodhimit te ketij aktivi.

Lejohet qe ne koston e prodhimit te nje aktivi te qendrueshem te perfshihen interesat mbi huate e marra per te financuar prodhimin, ne masen qe keto interesa i perkasin periudhes se fabrikimit. Ne kete rast shuma e interesave te perfshira ne kosto tregohet ne aneksin e llogarive vjetore.

Neni 62

Ne daten e hyrjes ne pasurine e ndermarrjes elementet e aktiveve qarkulluese vleresohen me koston e marrjes, kur blihen ne te trete ose me koston e prodhimit kur krijohen nga vete ndermarrja.

Percaktimi i kostos se marrjes dhe i kostos se prodhimit sipas parashikimeve ne paragrafin e pare te nenit 60 dhe ne paragrafin e pare e te dyte te nenit 61 jane te zbatueshme edhe per keto elemente.

Perfshirja e interesave per huate e marra ne koston e prodhimit te nje elementi te aktiveve qarkulluese eshte e lejueshme vetem ne rastet kur cikli i prodhimit eshte me shume se 12 muaj.

Nuk lejohet qe ne koston e prodhimit te perfshihen shpenzimet e shperndarjes (te shitjes).

Neni 63

Per vleresimet ne dalje kostoja e marrjes ose kostoja e prodhimit te objekteve te se njejtes kategori te materialeve a te mallrave te blera, te produkteve te prodhuara, si dhe te elementeve te tjera qarkulluese, mund te llogariten ne baze te metodes te mesatares te ponderuar, te metodes “hyrje e pare-dalje e pare” (FIFO), ose te nje metode tjeter te parashikuar ne sistemin kontabel.

Neni 64

Per aktivet e qendrueshme te trupezuara, potenciali i sherbimit te te cilave zvogelohet normalisht nga perdorimi, nga ndryshimet teknike dhe nga shkaqe te tjera te parashikueshme, duhet te percaktohet zhvleresimi i tyre. Ky zhvleresim percaktohet sipas nje plani amortizimesh, duke e shperndare koston e marrjes ose koston e prodhimit te ketyre aktiveve ne te gjitha ushtrimet e parashikuara  per te vazhduar sherbimi i tyre.

Amortizimet per zhvleresime llogariten sipas kritereve te caktuara nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise.

Nuk llogariten amortizime per zhvleresime per tokat (duke perjashtuar terrenet e shfrytezimit), per pyjet, per objektet e artit, per aktivet e qendrueshme ne proces dhe per ato te amortizuara teresisht.

Neni 65

Aktivet e qendrueshme te patrupezuara duhet te amortizohen (shlyhen) brenda nje kohe te arsyeshme, e shumta deri ne 5 vjet nga data e hyrjes ne pasurine e  ndermarrjes.

Nese per elemente te veçanta te ketyre aktiveve eshte i perligjur nje afat amortizimi mbi 5 vjet, keto raste parashikohen ne sistemin kontabel te pergjithshem dhe, ne mungese te nje parashikimi, duhet te miratohen nga Ministria e Financave dhe e Ekonomise.

Sa kohe qe shpenzimet per nisjen dhe per zgjerimin e veprimtarise dhe shpenzimet per kerkime te zbatueshme e zhvillime nuk jane amortizuar teresisht, ndermarrja nuk mund te procedoje ne shperndarje te rezultateve, ne qofte se shuma e rezeervave te lira per kete qellim nuk eshte te pakten e barabarte me shumen e shpenzimeve te paamortizuara. 

Neni 66

Ne llogarite vjetore vleresimi i elementeve te aktiveve behet sipas kostos se marrjes a kostos te prodhimit, ose te nje vlere tjeter te regjistruar ne kontabilitet.

Vleresimi i elementeve te aktivit ne llogarite vjetore me nje vlere me te larte se kostoja e marrjes a kostoja e prodhimit nuk eshte i lejuar, perveç rasteve te veçanta te parashikuara ne nenin 70 te ketij ligji.

Kostoja e marrjes ose kostoja e prodhimit te elementeve te aktiveve te qendrueshme pakesohet me shumen e amortizimeve te akumuluara deri ne daten e mbylljes se bilancit. 

Neni 67

Vlera e aktiveve te qendrueshme financiare mund te behet objekt korrigjimi per t’u dhene ketyre elementeve nje vlere me te ulet, qe rezulton nga kushtet e tregut ne daten e mbylljes se bilancit ose nga zhvillimi i pafavorshem i faktoreve ekonomike, me kusht qe renia e kurseve te burses ose zhvillimi i faktoreve te tjere te mos rrjedhe nga rrethana te  perkohshme apo aksidentale.

Vlera e aktiveve te qendrueshme duhet  te behet objekt korrigjimi, me qellim qe t’u jepet nje vlere me e ulet qe rezulton ne daten e mbylljes te bilancit (vlera aktuale), me kusht qe renia e vleres te kete vazhduar per nje kohe te gjate dhe gjykohet se do te vijoje edhe me tej.

Korrigjimet e vlerave, te parashikuara ne paragrafet e pare e te  dyte te ketij neni, kalojne ne llogarine e fitimeve e te humbjeve dhe  tregohen veçmas ne aneksin e llogarive vjetore, ne rast se nuk jane paraqitur veçmas ne llogarine e fitimeve e te humbjeve.

Vleresimi me vlere me te ulet, i parashikuar ne paragrafet e pare e te dyte te ketij neni, nuk mund te ruhet ne kontabilitet, kur kane pushuar se qeni arsyet qe kane diktuar korrigjimet. 

Neni 68

Elementet e aktiveve qarkulluese behen objekt i pakesimit te vleres, me qellim qe t’u jepet ketyre elementeve vlera e tregut (vlera aktuale) ne mbyllje te ushtrimit ose, ne raste perjashtimore, nje vlere tjeter me e ulet qe u duhet dhene atyre ne daten e mbylljes se bilancit.

Kushtet e caktuara ne paragrafet e trete dhe te katert te nenit 67 jane te zbatueshem edhe per korrigjimet e vleres se elementeve te aktiveve qarkulluese. 

Neni 69

Kapitalet e veta, detyrimet ndaj te treteve dhe elementet e tjera te pasivit paraqiten ne bilancin vjetor me vleren qe figuron ne kontabilitet (vlera e regjistruar).

Nese shuma per t’u paguar e detyrimeve eshte me e larte se shuma e marre, ne bilanc paraqitet shuma per t’u paguar. Diferenca tregohet ne aktiv te bilancit dhe duhet te amortizohet me shuma vjetore te arsyeshme brenda afatit te shlyerjes se detyrimit. 

Neni 70

Rregulla dhe proçedura vleresimi, te ndryshme nga ato te parashikuara ne nenet 59 deri 69, mund te zbatohen:

a)kur hyrja e elementeve te aktivit nuk rrjedh nga nje blerje ose nga prodhimi i vete ndermarrjes;

b)kur ndermarrja pergatit llogari vjetore te konsoliduara;

c)kur Keshilli i Ministrave autorizon rivleresimin e elementeve te pasurise, me qellim qe te merren parasysh proceset inflacioniste;

ç)kur ndermarrja transformohet, ndahet, bashkohet, likuidohet ose vihet ne shitje;

d)kur me zbatimin e rregullave te pergjithshme te vleresimit, nuk sigurohet, per raste te veçanta, nje pamje besnike e pasurise, e gjendjes financiare dhe e rezultatit te ndermarrjes.

Rregullat e veçanta te vleresimit parashikohen ne dispozitat rregulluese qe nxirren ne zbatim te ketij ligji dhe ne mungese te nje parashikimi me miratim te Ministrise se Financave dhe te Ekonomise. 

KREU V

PERGJEGJESIA PER ZBATIMIN E LIGJIT,

SHKELJET DHE PASOJAT

Neni 71

Me rezerven e parashikimeve te ndryshme nga dispozita ligjore te tjera, pergjegjesia per zbatimin e ketij ligji bie mbi perfaqesuesin ose perfaqesuesit ligjore te ndermarrjes, shoqerise a te subjektit tjeter.

Nese mbajtja e kontabilitetit dhe pergatitja e informacionit kontabel-financiar u eshte besuar te treteve, peersonave juridike ose fizike, keta behen pergjegjes per shkeljet e dispozitave te ketij ligji njelloj se perfaqesuese ligjor i subjektit. 
 
Neni 72

Shkeljet e dispozitave te ketij ligji, nese nuk perbejne vepra penale, denohen me gjobe personale nga 3000 deri 5000 leke per çdo rast.

Te drejten e denimit sipas ketij ligji e kane inspektoret e kontabilitetit te Ministrise se Financave dhe te Ekonomise, punonjesit e organeve financiare dhe te kontroll-revizionit te ministrive e institucioneve te tjera qendrore dhe punonjesit e kontroll-revizionit te organeve te pushtetit lokal.

Organet e tjera te kontrollit shteteeror qe jane te autorizuara te nderhyjne ne kontabilitet dhe ne informacionin kontabel financiar per shkeljet e gjetura zbatojne denimet e parashikuara ne ligjet perkatese.

Ankimi ndaj vendimit te gjobitjes mund te behet brenda 10 diteve nga data e komunikimit te tij, sipas rastit, te drejtoret e drejtorive perkatese te ministrive e institucioneve te tjera qendrore, si dhe te drejtuesi i organit perkates te kontrollit te pushtetit lokal, vendimi i te cileve eshte i formes se prere. 

KREU VI 
DISPOZITA TE FUNDIT DHE TE PERKOHSHME

KESHILLI KOMBETAR I KONTABILITETIT

Neni 73

Per te realizuar normalizimin e kontabilitetit sipas dispozitaave te ketij ligji, si dhe per te siguruar nje udheheqje metodologjike te vijueshme te tij, krijohet Keshilli Kombetar i Kontabilitetit ne Ministrine e Financave dhe te Ekonomise, i perbere nga jo me shume se 9 anetare, punonjes te shkences e te arsimit dhe specialiste te dikastereve qendrore e te ndermarrjeve. Ky keshill drejtohet nga nje kryetar i zgjedhur me votim te lire nga anetaret e tij.

Ne veprimtarine e tij Keshilli Kombetar i Kontabilitetit ndihmohet nga nje sekretariat i perbere nga 3 punonjes, te cilet emerohen nga ministri i Financave dhe i Ekonomise. 

Neni 74

Keshilli Kombetar i Kontabilitetit ka keto funksione dhe detyra kryesore:

a)i rekomandon ministrit te Financave dhe te Ekonomise amendamentet e nevojshme te ketij ligji;

b)rishikon normat kontabel ekzistuese dhe krijon norma te reja, te cilat ia paraqet per miratim Keshillit te Ministrave;

c)ndjek zbatimin praktik te sistemit te kontabilitetit dhe jep rekomandime per zgjidhjen e  problemeve qe lindin ne kete fushe;

ç)jep mindim per pajtueshmeri ligjore metodologjike per sistemet dhe regjimet kontabel qe vendose ne zbatim te ketij ligji;

d)jep mendime dhe rekomandime per pergatitjen e specialisteve kontabel ne shkollat e larta dhe te mesme te vendit;

dh) mban lidhje me institucione e organizma shkencore e profesionale te vendeve te tjera a nderkombetare dhe realizon pjesemarrjen ne veprimtarite e organizuaraa prej tyre per probleme te kontabilitetit. 
 

Neni 75

Pergatitja, paraqitja ose publikimi i llogarive vjetore sipas struktures dhe permbajtjes se parasshikuar ne kreun III te ketij ligji duhet te filloje:

a)jo me vone se ushtrimi qe nis me 1 janar 1994 per ndermarrjet, shoqerite dhe subjektet e tjera qe ushtrojne veprimtari prodhimi, tregtie apo sherbimi;

b)jo me vone se ushtrimi qe nis me 1 janar 1995 per te gjitha subjektet e tjera mbi te cilat vepron ky ligj.

Llogarite vjetore te konsoliduara  do te pergatiten, paraqiten dhe publikohen duke filluar nga ushtrimi qe nis me 1 janar 1995.

Afatet e caktuara ne kete nen nuk sjellin moszbatimin e dispozitave te tjera te ligjit dhe as moszbatimin e sanksioneve per shkelje te tyre, sipas paragrafit te pare te nenit 72. 

Neni 76

Ligji nr.7425, date 14.11.1990, “Per kontabilitetin”, si dhe çdo dispozite tjeter qe bie ne kundershtim me kete ligj, shfuqizohen. 

Neni 77

Ky ligj hyn ne fuqi 15 dite pas botimit ne Fletoren Zyrtare.

Tirane me 19.01.1993

Nr. i ligjit 7661

KRYETARI I KRYESISE

Pjeter Arbnori